Dykketerrain

Dykk er hovedsakelig i den løse akkumuleringen av det fjerde systemet, i spaltsonden på berggrunnsoverflaten eller i gråsteinhuler. Den frie vannoverflaten til det undergående er kalt submersibel overflate, avstanden mellom overflaten og submersibel overflate er dykkets innegravnsdybde, og avstanden mellom submersibel overflate og vannett nederste plattform er tykkelsen på submersibelt vannlager. Det finnes ingen kontinuerlig vannbarriere over det submergede laget, og det er ikke trykkregulert eller bare lokalt trykkregulert. Dykkavledning, styrt av tyngdekraft fra høy vannnivå til lav vannnivå, i steinporer, spalter, mest laminær strømning. Dykkavledning skjer ved å evaporere til vappåtmosfære, eller i form av kilder som kommer frem på overflaten, i tillegg til kunstig utvinning og så videre.

De hovedsaklige kildene til oppfriskning er atmosfærisk nedbør, kondensering av vannåpning i lufta, overflatevann og oppfriskning fra andre akkuferer. Nedbør og overflatevann blir oppfrisket gjennom infiltrasjon fra den luftføre sone, mens andre akkuferer blir oppfrisket gjennom avrenning. Dukket vann er en viktig kilde til vannforsyning, som vanligvis ligger lite dyp nedgravet, er breit fordelt og lett å utnytte. Likevel er det utsatt for forurensning og bør beskyttes.

Dykk etter natur og egenskaper til vatnbarren kan deles inn i poredykk, spaltetdykk og karstdykk. Poredykk ligger hovedsakelig begravet i løse sedimenter fra kvartærperioden, noe som er vanlig i fjelldepressioner, dalflater, forflodsalluviale fans og kystflate. Spaltetdykk finnes i spalter i berggrunnen. I karstutvikling av kalkstein, dolomit og andre oppløselige steintyper, på grunn av vannets sterke oppløsningsfiltrering og erosjon, dannes grotter, dråpuler, underjordiske mørkeelver osv., hvilket fører til karstdykk. Vannstandsdynamikken og hydrerdynamikken til dykk er nærmest knyttet til meteorologiske, hydrologiske og menneskelige aktiviteter. Dykk og artesiske vann kan transformere hverandre, for eksempel i fjellbassenger og flater, hvor varme kilder (som tilhører trykkvann) strømmer ut fra berggrunnen og blander seg med dykk i det overliggende løse laget, så blir det blandede vannet karakteristisk for både trykkvann og dykk. Det underjordiske vannet ved mange seismiske hydrologiske observasjonssteder tilhører denne typen underjordisk vann.